Motivasjon er noe dritt!

(Øvingsmysteriet del 5)

Hvis vi må være motiverte hver gang vi skal gjøre noe kan vi se langt etter resultatene.

Det fungerer heller omvendt: Begynn i det små, da vil motivasjonen følge etter i takt med utviklingen av arbeidet.

Newtons første bevegelseslov (som vi kanskje husker fra ungdomsskolen) lyder: «Et legeme forblir i ro eller fortsetter i en rettlinjet bevegelse med konstant fart hvis ingen kraft virker på legemet eller hvis summen av kreftene som virker på det er lik null.»   Med andre ord: Det som er i bevegelse, fortsetter å være i bevegelse, det som står stille har en tendens til å bli stående stille. Så har du først klart å komme i gang, er det ikke så vanskelig å fortsette som man skulle tro. Den største bøygen består i å begynne.

Ordet motivasjon kommer fra ordet «motiv» som igjen kommer fra «senlatin, adjektivet «motivus» (‘som setter i bevegelse, som forårsaker’ ).

Influenseren Mel Robbins gjorde et intervju på Youtube der hun sier dette:

Vi har ikke lyst til å gjøre kjedelige, vanskelige ukomfortable ting. Vi har ikke lyst til å øve på vanskelige passasjer eller stå i ubehaget ved det å ikke helt få til noe – enda.

Når man gjemmer seg bak idéen om at man må være motivert før man kan begynne, begår man en stor tabbe.

Det som motiverer setter oss altså i bevegelse.

Men det er ikke alltid det er like lett å sette seg selv i gang. Når det i psykologien er snakk om «ytre motivasjon» henviser altså dette til hjelpemidler, incitamenter eller «stimulerende midler» som gir oss en grunn til å komme i gang. Det kan være en deadline vi må rekke, det kan være et klistremerke i lekseboken til fiolineleven for fullført øveskjema, det kan være en premie etter en strek på 100 dager, det finnes uendelig mange slike.

For å komme tilbake til dette med at motivasjon – eller idéen om at man må være motivert eller inspirert før man kan begynne – er bullshit. Jeg synes begrepet «unschooling» er interessant. Det refererer til en form for fri læring, barn som blir tatt ut av skolen og får love til å følge sine naturlige interesser uten å måtte følge en bestemt læreplan. Det er sikkert mange betenkeligheter ved dette, og jeg mener ikke å drive reklame for det her, men det er tankevekkende fordi det stemmer med en opplevelse jeg har selv av at når jeg får lov til å være opptatt av det jeg faktisk er opptatt av, uforstyrret, da har jeg jo ikke noen problemer med motivasjon. Da kan jeg holde på med noe i timevis uten å kjede meg og få en masse gjort.

Den store norske barnebokforfatterene Halvor Floden, som dessverre ikke er så kjent lenger nutildags, har skrevet en bok som heter «Frik med fela» – en oppvekstskildring av en gutt som vokste opp på legd. Den åpner med en skildring av Lille Frik som alltid komme for sent på skolen fordi han blir oppslukt av trør og blader og av å flyte pinner i bekken på vei til skolen. Dette bildet er så talende for samfunnet vårt: Vi har ikke lov til å følge vår naturlige lyst, vi skal presses inn i en form som samfunnet har bestemt for oss, skole og utdanning er obligatorisk for alle.

Så kanskje er det ikke motivasjon i den ytre formen vi egentlig trenger, men heller tid og rom til å få lov til å utforske og oppdage det som faktisk engasjerer oss, som tenner oss, som får oss til å gløde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s