Jeg underviser også i Suzukfiolin, og mine elever har mulighet til å være med i Suzukifiolinistene.
Suzukifiolinistene tilbyr ukentlig gruppeundervisning fordelt i grupper, med ulik alder og nivå. Gruppene øver sammen hver fredag i Gamle Aker menighetssenter og har konserter sammen noen ganger hvert semester.
Ved siden av gruppeundervisning har barna sine ukentlige individuelle timer. Da holder jeg til enten på Ruseløkka skole eller hos Musikkpedagogene Oslo i Underhaugsveien 18.
Medlemmene er i alderen 3-4 til 20 år og har lært å spille etter Suzukimetoden. Kom gjerne på besøk for å se hvordan vi har det!
Har du barn som kan være interessert? Fyll ut skjemaet under, så tar jeg kontakt med deg!
Suzukimetoden:
Barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Gjennom å lytte til og etterligne de voksnes språk, lærer det lille barnet å snakke. Dette krever mye repetisjon, men barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese. Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.
Japaneren Suzuki kalte selv sin musikkpedagogikk for morsmålsmetoden. Som morsmålet finnes musikken i barnets miljø fra fødselen av. Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre. Den musiske litteraturen som brukes i metodikken er barnesanger og klassisk musikk. I tillegg brukes en del folkemusikk hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden. Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken. Parallellen til språket er tydelig. Barna videreutvikler gamle stykker m.h.t. musisering, klang og utøvelse. På den måten oppøves repertoar og memoreringsevne, noe som kommer dem til gode i alle situasjoner på skolen og senere i livet.
For små barn er det umulig å øve hjemme uten hjelp av foreldrene. Denne metoden krever engasjement fra foreldre, både i form av praktiske gjøremål, tilstedeværelse i timene og som en oppmuntrende støtte i utøvelsen av instrumentet. Det er viktig at barna føler glede ved det de gjør, på den måten vil de selv ønske å utvikle seg videre. Metoden blir brukt i de fleste land. Den er utarbeidet for alle strykeinstrumenter, piano, sang, tverrfløyte, harpe, gitar og orgel. Alle som har lært å spille etter Suzukimetoden kan spille felles musikk og trenger ikke et felles språk.
Suzukimetoden i Norge
Metoden er relativt ny i Norge. Det har vært gitt undervisning på fiolin siden 80- tallet og på piano siden og i piano siden begynnelsen av 90-tallet. Fra den spede begynnelse spiller det i dag ca. 350 barn etter suzukimetoden i Norge. Instrumentalundervisning gis i dag på fiolin, bratsj, cello, gitar, messinginstrumenter og piano.
Metoden er under utvikling i Norge, og det legges stor vekt på å tilpasse den til norske forhold med tanke på kultur, familiestruktur, pedagogiske holdninger og norske musikk- og kulturskoler.